Liverpool Blitz
Poppy day den 11 november og Remembrance Sunday den 12 november minnes de som har falt i krig. Dette var Liverpools rolle i andre verdenskrig.
Liverpool er den byen i Storbritannia som opplevde mest bombing og tap av menneskeliv, utenfor London, under andre verdenskrig.
Et uforglemmelig bilde av Queen Victoria-statuen i Derby Square viser de enorme ødeleggelsene etter en uke med intens bombing fra tyske jagerfly i mai 1941. Dronningen står tilnærmet uberørt igjen, mens byen rundt henne ligger i ruiner.
Hvorfor Liverpool?
Som havneby var Liverpool uvurderlig for den britiske krigsinnsatsen, noe Hitler prøvde å sette en stopper for. Med Liverpool slått ut kunne Hitler sende Storbritannia ned i knestående. Liverpool tok i mot forsyninger som mat, drivstoff og råmaterialer på vegne av hele landet. Også våpen og amerikanske tropper ankom havna, for å hjelpe britene og frigjøringen av Europa.
Liverpool var det østlige endepunktet på transatlantiske leveringer av forsyninger fra Nord-Amerika og uten denne linken kunne ikke Storbritannia ha fortsatt sin deltagelse i krigen. Havnearbeiderne i Liverpool, Bootle og Wallasey tok imot 90% av krigsmateriellet som ankom Storbritannia.
De første bombene falt 28 august 1940 da 160 bombefly kom inn fra sørvest og gikk til angrep. Mellom sensommerdagen og julaften samme år opplevde byen 50 flyangrep.
Det mest intense gikk ut over et tilfluktsrom i kjelleren i Edge Hill Training College i Durning Road. 29 november 1940 satt rundt 300 mennesker tettpakket i kjelleren under skolebygget under det som var det heftigste raidet så langt. En fallskjermbombe traff bygningen, som kollapset over kjelleren og tok fyr. 166 barn, kvinner og menn omkom.
Det var nok en anspent og skremmende jul scouserne opplevde det året. 365 mennesker ble drept mellom 20-22 desember i det som kalles the Christmas blitz.
Bombeflyene angrep om natta. Innbyggerne var rådet til å bruke tjukke, mørke gardiner og lite lys. Gatelys og offentlige bygninger var mørklagt for å gjøre byen vanskeligere å finne fra lufta. Likevel, kysten langs Wales og lysene fra nøytrale Dublin gjorde det relativt enkelt for tyskerne å navigere. På forhånd ble pilotene gitt en håndbok og vist en informasjonsfilm med instrukser for hvordan å lokalisere de vitale målene langs River Mersey. Men til tross for hyppige angrep på Liverpools havneområde, og spesiell utpeking av Three Graces, var det ingen bomber som klarte å treffe Liver Building.
Scousernes styrke i prøvende situasjoner har alltid vært beundringsverdig, og til tross for stadige angrep stengte aldri havnene. Selv om tilværelsen må ha vært ulidelig var det vanlige glimtet i øynene og småfrekke kommentarene aldri langt unna. De prøvde å leve livet som normalt, så godt det lot seg gjøre. Barna ble sendt på skolen med gassmasker.
Når lyden av sirenene runget gjennom gatene søkte de dekning i iskalde, små tilfluktsrom eller gjemte seg under trapper. Når det ble gitt klarsignal kunne de heldige puste lettet ut, og komme ut fra gjemmestedene sine til stadig flere ødelagte gater.
For spesielt kvinnene på Merseyside førte krigen til ganske godt betalt og variert arbeidserfaring. Lokale bedrifter begynte å produsere krigsmateriell. I Kirkby var 10 000 mennesker ansatt til å produsere ammunisjon, 8000 av de kvinner. Det var en risikabel jobb med eksplosiver og detonatorer, og flere mistet synet, fingre, og noen ganger livet i arbeidsulykker. I Speke ble 60 Halifax-bombefly produsert i uka.
Da april 1941 var over hadde over 2000 mennesker blitt drept, men Hitler var ikke ferdig med Liverpool enda.
May blitz
På toppen av Bold Street, med full oversikt over den travle gatens små uavhengige restauranter og butikker, står St Luke’s Church og vokter. Ved første øyekast minner den om en vanlig gotisk, gammel kirke. Men St Luke’s er et skjell av en bygning, et symbol på scousernes motstandsdyktighet mens under angrep fra tyskerne. Det regnes i dag som et minnesmerke for livene som gikk tapt under May Blitzen.
Kirken ble truffet av en brann-bombe under Luftwaffes storoffensiv mot Liverpool i mai, 1941. Taket ble tilintetgjort av brannen som oppsto, og St Lukes er i dag en av Liverpools mest elskede bygninger og kalles bare The Bombed-Out Church.
Den verste perioden med bombeangrep over Merseyside var en syvdagers periode mellom 1-8 mai, 1941, da 681 tyske bombefly slapp 870 tonn høyeksplosive bomber og 112 000 brannbomber over byen og områdene rundt. Halvparten av havnene ble satt ut av drift, 500 veier stengt for trafikk og jernbanelinjene ødelagt. I Bootle, nord i Merseyside, var bare 15% av husene stående igjen.
Totalt regner man at 4000 mennesker mistet livet i angrepene som varte fra 1940-1942, hvorav 2736 i Liverpool, 454 på Birkenhead og 424 i Bootle.
Den britiske pressen bestemte seg for å tone ned dekningen av ødeleggelsene i Liverpool, både for å holde motet oppe hos resten av befolkningen men også for å skjule informasjon for tyskerne.
10 januar 1942 opplevde byen det siste bombeangrepet, og det enorme oppryddingsarbeidet over hele Merseyside kunne begynne. Statsminister Winston Churchill besøkte byen for å se på ødeleggelsene og sa “Jeg ser skaden som er påført av fiendens angrep men jeg ser også motet til et ubeseiret folk”.
Flere av byens mest kjente bygninger ble ødelagt, blant annet Customs House som ble lagt i ruiner og lå omtrent der hvor Chavasse Park ligger i dag. Cotton Exchange og varehuset Lewis’s fikk store skader. World Museum ble også heftig ødelagt og flere historiske artefakter gikk tapt, men heldigvis hadde museet tatt sine forhåndsregler og flyttet de viktigste verkene i trygghet.
Spor etter krigen i dag
Byen er full av små og store minnesmerker for de falne og symboler på byens motstandsdyktighet.
St Luke’s Church, også kalt the Bombed-Out Church, står fortsatt på toppen av Bold Street og tar imot besøkende. Den brukes ofte til diverse kunstutstillinger og arrangementer, blant annet en årlig ølfestival.
The Piermasters House på Albert Dock var ett av fire hus som sto på plassen, ved siden av dagens Tate-museum, og det eneste som kom seg helskinnet gjennom bombeangrepene. I dag fungerer det som et museum, en tidsreise tilbake til et typisk hus under krigen. Det er åpent hver dag, mellom 10-16.30 og det er gratis inngang. Det tar bare et par minutter å gå gjennom det lille huset så er med andre ord kort prosess hvis man allerede befinner seg på Albert Dock.
Hovedattraksjonen er Western Approaches-museet ved Exchange Flags. Det er en bunker, en labyrint av hemmelige rom, hvor planene og taktikken til Storbritannias væpnede styrker ble lagt og skjult for fienden. Rekonstruksjonen gir et innblikk i hvordan de arbeidet under slaget om Atlanterhavet. Museet har vært stengt for oppussing og bytte av eiere, og åpner igjen i slutten av oktober. Inngangsbilletter koster £6.