Det nærmer seg 30 år nå
30 år siden vi løftet pokalen som viste at Liverpool var Englands beste lag. Den gangen var vi vant til det.
Helt fra begynnelsen av 70-tallet og til 1990 løftet vi pokalen jevnt og trutt.
På en nydelig søndagsmorgen med utsikt over Blindleia (i Lillesand) kommer minnene fra vår forrige storhetstid. Shankly, Paisley, Fagen og Dalglish. De styrte skuta i kraftig medvind. For noen år! Vi vant så å si noe hvert eneste år.
Så mistet vi grepet. Det finnes sikkert mange gode forklaringer på det og her er min variant.
Den første alvorlige smellen kom i 1985. Finale i CL mot Juventus på Heysel Stadion i Brussel. Der døde 39 mennesker, flest Juventus-fans, etter at rølpete Liverpool-supportere fikk hovedskylden for tragedien. Den nøytrale sonen mellom supporterne brøt sammen og opptøyene var et faktum. Vi ble kastet ut av Europacupene i mange år som en del av straffen. Alle engelske lag ble for øvrig kastet ut av Europacupene i en 5 års periode som en følge av den voldelige kvelden i Brussel. Vi kommer ikke utenom at dette er en alvorlig skamplett i vår historie.
Vi ble mektig upopulære både på balløya og i Europa. Da Hillsborough-tragedien rammet 4 år senere var det enkelt for politiet å gi skylden på Liverpool-tilhengerne. Alle vet hvor mye det har vært kjempet for de 96 som omkom der og at Liverpool fansen til slutt fikk rettferdighet: De var uskyldige.
Utestengelse fra Europa i mange år satt oss allikevel gradvis tilbake. Da King Kenny abdiserte i 1991 var det slutten på en æra.
I 1985 var vi Europas beste lag og King Kenny styrte Liverpool skuta på slutten av 80-tallet. Den stammen vi hadde bygd opp lot seg ikke knekke i første omgang og triumfene fortsatte i de hjemlige turneringene. Utestengelse fra Europa i mange år satt oss allikevel gradvis tilbake. Da King Kenny abdiserte i 1991 var det slutten på en æra.
Store tragedier og utestengelse fra Europa ble vår skjebne i 6 år fra 1985 til 1991. Vi har slitt etter disse store tragediene, selv om vi har opplevd enkelte glimt av suksess har vi aldri kommet helt tilbake.
Så kom Klopp. Jeg husker første kamp han ledet Liverpool var mot Spurs. Da jeg så den karismatiske tyskeren bivåne 0-0-kampen på White Hart Lane tenkte jeg at her kommer noe til å skje!
Og noe har skjedd.
I går så vi et av Europas beste forsvar holde nullen en gang til. Hjemmelaget hadde ikke en nevneverdig sjanse i løpet av kampen. Vi fikk vårt ene mål, selv om vi kunne og burde scoret mer, og dermed 3 nye poeng.
Vi kan konkludere med at vi har vært Englands beste lag i et halvt år nå, så gjenstår det å se om det holder helt inn.