Jeg hadde forventninger til årets sesong. Forventningene er ettertrykkelig innfridd. Det blir nesten for mye av det gode. Jeg blir allikevel aldri blasert og tar absolutt ingen seire på forskudd.

Jeg har sett alle kampene i høst og alt har gått vår vei. Selv glansperioden på 70- og 80-tallet kommer i skyggen av det årets mannskap presterer.

Vi har et lag som kan kjøre i mange gir. Vi kan være tålmodige. Vi kan spille langballer. Vi kan spille med høyt press. Vi har individualister i verdensklasse. En manager i verdensklasse. Et publikum som er best i verden. Vi har kort og godt alt for tiden, men ingenting varer dessverre evig. De andre lagene vil komme etter. Klopps intense stil vil kopieres av andre og laget må hele tiden være på jobb for å utvikle og forbedre alle detaljer. Klopp tar ingen pauser i utvikling av laget. Han spurter inn i garderoben i pausen - han har sett et eller annet som må formidles til spillerne - umiddelbart og med tysk grundighet.

• Måten Liverpool gjør signeringer på har endret seg radikalt

Oser av stolthet

Hele Liverpool by oser av stolthet. Jeg var nylig der sammen med 7 av mine nærmeste naboer og så kampen mot Brighton. Mine naboer er ikke interessert i fotball - etter min definisjon av interesse! Men de hadde alle lyst til å oppleve byen og fotballaget. Undertegnede har nok påvirket dette i løpet av mange års godt naboskap. Hvordan opplever 7 personer en weekend i byen? Vi spaserte til Anfield gjennom Everton Park fra sentrum til stadion med et obligatorisk besøk på den slitte puben i Mere Lane. I solskinn. På fredagskvelden vartet The Mersey Beatles opp med en flott konsert - i hvert fall for folk i vår alder.

Aud gledet seg bare til å se Klopp! Så hun fikk den nærmeste plassen på Main Stand bak den blide tysker og ryktene sier at hun ble ikke skuffet! Jorunn sa at opplevelsen hadde overgått alle forventninger. Paul var så imponert over alle hyggelige mennesker inne på stadion. Flott kledde vakter – spesielt damene kunne han meddele!

I årenes løp har jeg skrevet mange mail og hatt mye korrespondanse med Svein Tore Bjerkreim, men vi har aldri møtt hverandre før en mann med en gammel slitt drakt med hundrevis av pins satt rett foran meg på Sir Kenny Dalglish stand. På ryggen stod det Bjerkreim og jeg var aldri tvil om hvem det var! Hyggelig å prate med deg Svein Tore! Det var snart kamp nummer 100 for deg på Anfield. Jeg har ikke så mange, men det begynner å bli en del!

• – Vi vil ikke bli husket som laget som bare vant ett trofé

Bare ligacupen er taperen

Ligacupen er over. Det var ikke vanskelig å se hvem de hadde lært av! Vi røk ut med et skikkelig tap, men til syvende og sist er det bare ligacupen som er taperen.

Nå kan vi muligens smykke oss med tittelen verdens beste klubblag. I verste fall er vi verdens nest beste klubblag - det er mulig å leve med!

På tampen av året er det bare en ting å si - for et år!

Og jeg kommer snart tilbake til Anfield.

• Derfor blir det knapt 16.00-kamper resten av sesongen