Endrede forutsetninger
Mye er sagt og skrevet om denne sesongen som er blitt et skikkelig antiklimaks, etter den mildt sagt lovende generalprøven mot Manchester City.
Det er fristende å bare sette strek med det samme og fokusere på sommervinduet og neste sesong, som vi alle ønsker skal helbrede eller revitalisere Liverpool FC.
Men det er fremdeles mye å spille for og selv om man ligger et stykke bak den viktige 4.plassen, har man fortsatt en fair mulighet. Da må imidlertid andreomgangen mot Manchester City glemmes, og man må få til en nærmest prikkfri sluttspurt.
Det som har vært interessant oppi all elendigheten, er å se hvordan enkeltspillere gitt de riktige forutsetninger i en sesong kan være verdensklasse, mens de i den neste er middels og knapt nok det, når forutsetningene og deres omgivelser ikke lenger er perfekte. Jeg tenker selvsagt på Trent Alexander Arnold og Fabinho som de beste, eller verste om du vil, eksemplene på dette fenomenet. Kompetente trenere snakker ofte og mye om komplementære ferdigheter, god samhandling og hvor viktig dette er for at enkeltspillere og deretter laget skal lykkes.
Manglende komplementære ferdigheter i laget
Liverpool i forrige og denne sesongen er et tydelig eksempel på hvordan endrede forutsetninger og manglende komplementære ferdigheter i laget, har forvandlet de to nevnte spillerne fra topp klasse til middelmådighet.
Fabinho er et anker av ypperste merke hvis han til siden og foran seg har folk med ekstrem løpskraft og evne til å presse i flokk. Dette var Klopps og Liverpools suksessformel i 3-4 sesonger hvor man altså hadde et par år yngre utgaver av James Milner og Jordan Henderson, atletiske Gini Wijnaldum, samt den flyvende fronttrioen Mane, Firmino og Salah.
Denne sesongen er forutsetningen helt annerledes, med midtbanekolleger som ikke lenger har den samme løpskraften og duellstyrken, og en fronttrio som naturlig nok ikke har den samme innbyrdes forståelsen og evnen til å utføre Klopps berømte gegenpress.
Fabinho har aldri vært noen løpsmaskin og når han kommer på etterskudd og havner i løpsdueller, ser det som regel bare vondt ut. Det er virkelig ikke brasilianerens kopp med te. Poenget er at Fabinho nær sagt aldri havnet i disse løpsduellene når Klopps gegenpress fungererte på sitt beste. I stor grad kan man si det samme om Trent. Som playmaker av en høyreback på et dominant lag som sjelden får innlegg imot, er han brilliant. På et ikke like dominant Liverpool, blir svakhetene avslørt og han ser hjelpeløs ut når han i større grad må forsvare heller enn angripe.
Har sovet i timen i et par overgangsvinduer
Disse tingene ser selvsagt Jürgen Klopp, og spørsmålet er selvsagt hvorfor disse får tilliten når de presterer så dårlig som de har gjort. Svaret er nok en kombinasjon av skader og at man har sovet i timen vedrørende transfers i et par overgangsvinduer.
Nå har alarmklokkene ljomet lenge, og det ser endelig ut som John Henry og Fenway Sports Group også har våknet fra dvalen, og det hintes om et sommervindu hvor Klopp får mye penger å rutte med.
Det trengs, for her må det kjøpes inn en hel lagdel av ypperste klasse! To, kanskje tre midtbanespillere fra øverste hylle og med de riktige egenskapene må inn. Da kan Liverpool fortsatt få gleden av Fabinhos støvsuger-egenskaper et par sesonger til. Det samme gjelder Thiago og Jordan Henderson. Med de rette spillerne inn, kan veteranene være bidragsytere, men kanskje ikke lenger bærebjelker slik de var for noen sesonger siden. Liverpool har høy klasse bakerst i form av Alisson, Van Dijk og Konaté. Når vi tross alt har disse bautaene der bak, er det vel bare nok et bevis på hvor dårlig cover man har hatt på midtbanen og backplass, når man har lekket som en sil i altfor mange kamper denne sesongen.
I front er det grunn til å være optimistisk, her trengs ingen forsterkninger. I Diaz, Nunez, Salah og Gakpo bor det mange scoringer neste sesong. Litt tvilende til Diogo Jota med alle skadene, men i sum er dette verdensklasse.
Hvis våre ønsker for sommeren blir oppfylt, er det også lov å håpe at spillere som Curtis Jones, Fabio Carvalho og Harvey Elliot tar ytterligere steg og kan spille på et lag hvor deres åpenbare ferdigheter kommer enda mer til sin rett - når eller hvis de får sjansen på førstelaget.