– Jeg elsket at han sa det. Ferguson sin makt over alt i fotballen var latterlig
Rafael Benitez fikk nok av Alex Ferguson, og trakk frem et ark med fakta.
I januar 2009 lå Liverpool FC på toppen av Premier League-tabellen. Fernando Torres herjet, partnerskapet hans med Steven Gerrard trollbandt fotballfans, og med spillere som Xabi Alonso og Javier Mascherano var Liverpool et knallsterkt lag. Og de viste seg som tittelutfordrere.
Så trakk Rafael Benitez frem en lapp.
Tok et oppgjør med Ferguson
Alex Ferguson var den kanskje viktigste mannen i Premier League, og de fleste knyttet til ligaen var opptatt av å være på skottens godside. Men ikke Benitez.
Liverpool lå på topp, men hadde Manchester United rett i hælene, og de hadde i tillegg to kamper til gode. På nyåret forberedte Liverpool seg på en tur til Stoke, samtidig som Manchester United skulle møte Chelsea.
På pressekonferansen før bortekampen på Britannia Stadium tok Benitez frem et papir.
– Jeg vil snakke om fakta, sa han. Rolig, behersket, med et dårlig skjult glis.
En uke tidligere hadde Ferguson vært ute og klaget over et tett kampprogram. Benitez var lite imponert.
– Jeg var overrasket over det han sa, men kanskje de er nervøse fordi vi sitter på toppen av tabellen, sa han.
Så hadde han høytlesning fra dokumentet foran seg, hvor han listet en rekke situasjoner hvor han mente dommerne hadde latt United slippe billig unna.
– Jeg har vært her i fem år og skjønner hvordan ting foregår. Jeg kommer til å se kampen mellom United og Chelsea. Resultatet er ikke viktig, så lenge vi vinner mot Stoke.
Dessverre gikk det ikke helt som Benitez ønsket. Liverpool spilte en elendig kamp på Britannia og fikk bare med seg ett poeng, samtidig som United slo Chelsea 3-0. Liverpool tok rotta på erkefienden på Old Trafford senere samme sesong da de vant 4-1, men det holdt ikke totalt. Ferguson og co gikk forbi Anfield-klubben og Liverpool måtte finne seg i en andreplass.
Splittet supporterne
– Jeg elsket det, sier Gareth Roberts i siste episode av «Historien om Rafael Benitez» – en podcastserie i tre deler på «Liverpool.no: Pausepraten.»
– Det måtte sies. Ferguson sin makt over alt i fotballen var latterlig. Ser man på det nå, i ettertid, noen av tingene han sa og gjorde… han kalte en dommer feit, at han ikke var sprek nok til å dømme deres kamper. Han var alltid etter dommerne, han nektet å snakke med BBC, han hadde sin egen manager-klikk med Allardyce og Moyes og de der, og Benitez var på utsiden.
– Vi endte opp med én av mennene fra hans klikk som manager, i Roy Hodgson. Og da Ferguson klaget over en av våre spillere, så støttet Hodgson Ferguson! Hvor sykt er ikke det, flirer en oppgitt Roberts.
Han referer til situasjonen hvor Ferguson anklaget Fernando Torres for å overspille i en kamp mellom lagene i september 2010. Hodgson nektet i utgangspunktet å kommentere utspillet til Ferguson, og sa bare «Sir Alex har lov til å mene det han vil».
Supporterne raste mot egen manager, og fem dager senere tok han omsider bladet fra munnen og støttet Torres, men la også til at «Alex er en god venn av meg». Ikke akkurat de ordene som smelter Liverpool-supporteres hjerter.
Formann i supporterklubben, Pål Christian Møller, var ikke like imponert.
– Selvom mange syntes det var kult og riktig og likte at han sto opp mot Ferguson som var litt untouchable på mange måter, ingen turte å være i opposisjon til han, så var det jo han som tapte på det. Han mistet nesten litt kontrollen, mens Ferguson var bare kald og rolig. Jeg tror ikke det er hans stolteste øyeblikk.
Hør dette, og mer, i episode 3 av «Historien om Rafael Benitez» her:
Har du gått glipp av tidligere episoder, finner du del 1 og del 2 her: