Champions League-pokal og bitre finaletap: Dette var Jürgen Klopps europeiske æra

Da sluttsignalet i Bergamo gikk torsdag kveld, var en vanvittig æra over for Jürgen Klopp og Liverpool. Tyskeren har ledet de røde til Champions League-gull og 54 seiere på 89 forsøk (flesteparten i Champions League) og med litt flaks, kunne det endt med langt mer suksess enn hva som til slutt ble tilfelle.

Men det som uansett har vært tyskerens bragd har vært å få de røde tilbake i den gode selskapet i seks av åtte sesonger på Anfield, en prestasjon som kanskje er litt undersnakket både i Liverpool og her til lands.

Da han tok over klubben i oktober 2015 var målet topp 4, og Europa League-deltakelse var mer enn godkjent. Nå, seks serierunder før slutt, er deltakelse til høsten så godt som sikret.

Dette er hva vi husker best fra Jürgen Klopps vanvittige europeiske reise med Liverpool.

De sure finaletapene

I mange år hadde Jürgen Klopp blitt kjent i fotballverdenen som en manager som ofte tapte viktige finaler, blant annet som Dortmund-sjef mot Bayern i 2013. Da han tok Liverpool et par år senere, var det med en viss forventning om en kamp blant topp 4. Det skjedde ikke, men på en annen side ble det en fantastisk reise i Europa League den våren.

Seieren mot erkerival Manchester United i åttendelsfinalen smakte godt, det samme gjorde snuoperasjonen mot Dortmund på Anfield en runde senere. I semifinalen og finalen skulle det bli spansk motstand, og da Villarreal ble slått 3-0 hjemme, var det bare Europa League-spesialist Sevilla som stod igjen.

Et fantastisk åpningsmål av Daniel Sturridge sørget for håp om den første pokalen under Klopp, men Unai Emery og Sevilla snudde kampen i den andre omgangen. En trist avslutning på tyskerens første sesong var et faktum, men håpet om europeisk suksess i fremtiden var for alvor i gang.

– En dag vil alle si at finalen i Basel var et svært avgjørende øyeblikk for Liverpool FCs fantastiske fremtid, sa Klopp etter kampen. Han fikk selvfølgelig helt rett.

Liverpool var ikke i noen europeisk turnering det påfølgende året, men da topp 4-plassen ble sikret et år etter finalen i Basel, kunne Klopp igjen ta med seg sine gutter ut i Europa. Den reisen stoppet ikke før over et år senere.

Champions League-sesongen i 2017/18 var nemlig den første gangen de andre toppklubbene i Europa virkelig måtte ta tyskerens lag på alvor. Etter et godt gruppespill på høsten, ble det avansement mot Porto, Manchester City og Roma, før Real Madrid ventet i finalen.

De røde var utvilsomt underdogs inn til kampen, og da Loris Karius leverte en meget svak kamp og rekordjagene Mohamed Salah (44 mål) måtte forlate banen med en skade, var det hvittrøyene som igjen kunne juble for Champions League-gull det året. Heldigvis var det bedre tider i vente på Anfield.

Den ultimate triumfen

En ny topp 4-plassering i Premier League hadde gitt Liverpool en ny sjanse i Champions League den påfølgende sesongen, men det skulle bli alt annet enn enkelt da de røde ble trukket i gruppe med Paris Saint-Germain, Napoli og Røde Stjerne den høsten.

Seiere på hjemmebane, men tap på bortebane, hadde gitt de røde bare seks poeng etter fem kamper. Nå skulle de rødes Champions League-eventyr avgjøres mot Napoli på Anfield.

Mohamed Salah fikset 1-0 like før pause, en ledelse de røde så ut til å holde på ut kampen. Arkadiusz Milik kunne sendt bortesupporterne til himmels på overtid, men en fantastisk redning fra Alisson sikret tre røde poeng og avansement, på målforskjell foran nettopp Napoli.

En kruttsterk seier mot Bayern München på Allianz Arena, etterfulgt av en parademarsj mot portugisiske Porto, ga de røde en sjanse mot Barcelona i semifinalene på våren i 2019. 0-3 på Camp Nou, mål av Lionel Messi og Luis Suarez, og alt håpet virket ute. Det hjalp heller ikke at Mohamed Salah og Roberto Firmino var utilgjengelig da en finaleplass skulle deles ut på Anfield.

De fleste vet jo godt hva som skjedde den kvelden, men vi kan ta en liten oppsummering uansett. Divock Origi (7), Gini Wijnaldum (54), Gini Wijnaldum (56) og «corner taken quickly» og Divock Origi (79).

Liverpool var i sin andre Champions League-finale på to år, mot alle odds.

I motsetning til finalen et år tidligere, var det en mer erfaren Liverpool-gjeng som trasket ut på gressmatten på Wanda Metropolitano den 1. juni 2019.

Da Sadio Mane fikset straffe, og Mohamed Salah satte den sikkert i mål etter bare to minutter, stengte de røde av kampen, i en finale som senere har blitt beskrevet som en søvndyssende affære for de nøytrale.

Jordan Henderson og co tillot Mauricio Pochettinos Tottenham-lag å styre store deler av kampen, men hvittrøyene skapte svært få sjanser. Da Divock Origi også satte inn 2-0 i det 87. minutt, eksploderte det av eufori i Liverpool-svingen. En kamp og dag for historiebøkene, underskrevet av Jürgen Norbert Klopp. Den sjette pokalen var sikret!

Suksessen fortsetter

Seieren i Champions League det året hadde gitt de røde innpass i Supercupen og VM for klubblag den påfølgende sesongen.

Den førstnevnte endte med seier mot Chelsea den 14. august, med Adrian (!) i buret for de røde. Etter 1-1 til fulltid og 2-2 i ekstraomgangene, var det duket for straffesparkkonkurranse i Istanbul.

Liverpool satte fem av fem, før Tammy Abraham ble den store syndebukken for Chelsea på det aller siste straffesparket. En ny pokal var i boks!

Få måneder senere tok Jürgen Klopp og Liverpool også turen mot Midtøsten for å delta i VM for klubblag. På samme tid som et purungt rødt lag røk ut av ligacupen hjemme i England, sikret Roberto Firmino pokal nummer to for sesongen da Flamengo ble slått 1-0 i Doha.

Et ettermælet å være stolt av!

De siste fire sesongene har vært en slags nedtur for Jürgen Klopp og Liverpools del, med det beste eksempelet i Champions League-finalen mot Real Madrid i 2022.

De røde dominerte den kampen fra start til slutt, men klarte ikke å få ballen i nettet bak en fantastisk Thibaut Courtois. Den kampen, mot den samme motstanderen som i 2018, var kanskje enda tøffere å svelge.

Covid-restriksjoner og mye annet gjorde også Liverpool til en mindre skummel motstander i de andre årene, men en ting var uansett viktigst: De røde, foruten femteplassen i fjor, hadde satt seg i en posisjon hvor de alltid var i den gode selskapet. En rekke som ble brutt i fjor, men som Klopp også etterlater seg når han reiser i slutten av mai.

54 seiere, tre europeiske/internasjonale trofeer, tre finaletap og en haug med uforglemmelige øyeblikk. Det er hovedpunktene når Jürgen Klopps europeiske æra med Liverpool til slutt skal skrives ned. For en reise det faktisk har vært!