– Han var enda mer energisk på sidelinjen på den tiden

I den første episoden av podcast-serien «Historien om Jürgen Klopp» ser vi på Liverpool-managerens start i fotballen.

– Med redd for Klopp enn noen motstander

Klopp signerte proff-kontrakt for Mainz 05 i 1990, da han var 23 år. Der ble han etterhvert etablert i forsvarsrekka, og hans lagkamerater foran han på banen minnes en svært høylytt spiller med et urokkelig vinnerinstinkt.

– Jeg var mer redd for han enn for noen motstander. På trening ble han alltid valgt først for ingen ville spille mot han. Hvis laget hans lå under, skravlet han så mye med treneren at treneren glemte at kampen egentlig var over. Alle kampene varte helt til Klopps lag vant. Alle ville være på hans lag. Han ville ikke og kunne ikke tape, fortalte Ansgar Brinkmann til Raphael Honigstein i boka «Bring the Noise» – en sterk biografi om Jürgen Klopp.

Honigstein er journalist, forfatter og ekspert på tysk fotball, og svært behjelpelig i denne podcasten om Klopp.

– Da jeg skrev boken ble det tydelig at dette var en historie om to fedre. Hans ekte far som hadde en enorm innflytelse på han, og den andre var hans fotball-far, hans manager-far, i Wolfgang Frank, sa Honigstein.

Klopp spilte under 14 forskjellige managere i hans 11 år i Mainz. En av dem var Frank. Frank hadde 215 kamper i Bundesligaen, og var svært inspirert av Arrigo Sacchi og hans AC Milan.

Frank kom til Mainz først i 1995, og det gikk litt trått de første månedene. Så gjorde han en taktisk endring – han innførte sonemarkering, noe som var helt uhørt i Tyskland på midten av 90-tallet. Han estimerte at det ville ta 150 timer med teoretisk trening før systemet ville sitte.

Frank var også opphengt i videoanalyse, og samarbeidet med professor i sportsvitenskap, dr Dieter Augustin, som foreleste ved universitetet i Mainz. Augustin ba sine elever om å sette sammen klipp fra Mainz sine kamper som kunne bruke i kampforberedelser. En av elevene som meldte seg var Peter Krawietz, som senere skulle bli speider i Mainz og så Klopps assistent.

Med sitt nye system, som Frank kalte for avansert barnefotball, feide Mainz motstandere av banen og det var en åpenbaring for Klopp. Han så at med riktig taktikk kunne man slå lag med bedre spillere.

Slik ble Klopp manager

Frank forlot sin post midt i 1996/97-sesongen, men ingen trenere kunne erstatte ham. Frank kom omsider tilbake for å redde Mainz fra nedrykk bare ett år etter at han forlot klubben. Etter to gode sesonger i Mainz ble han fristet av et tilbud i Bundesliga, og Mainz sto nok en gang uten manager.

Det var et problem. Spillerne i Mainz var stort sett taktisk smartere enn noen av trenerne de ansatte. Løsningen var at spillerne styrte skuta selv, og de trengte én mann til å lede.

I februar 2001 slo sportsdirektør Christian Heidel på tråden til en av spillerne som hadde tjent klubben lengst. Heidel fortalte om samtalen med Klopp i boka til Honigstein. ««Hva tenker du om at vi trener oss selv?» spurte jeg. «Og noen må lede an, og det burde være deg.»»

Klopp godtok. Hans aller første kamp som manager var mot Duisburg den 28 februar 2001.

På det første lagmøtet viste Klopp hvem han var som manager.

– Han hadde aldri adressert et lag før. Aldri. Jeg var i litt bedre form da, slankere. Hvis noen hadde gitt meg et par fotballsko hadde jeg løpt ut for å spille etter den praten. Jeg hadde sett 10-11 trenere før ham, men det var ingenting sammenlignet med dette. Du ville gå ut og spille med én gang, fortalte Heidel.

Mainz vant 1-0 over laget som på papiret var sterkere, men som ikke kunne håndtere Klopps Frank-inspirerte system. På tribunene elsket de det de så fra den ekstremt engasjerte manageren.

– I Mainz var han enda mer energisk på sidelinjen. Han var ganske vill, ropte på spillerne sine og dommeren hele tiden. Han havnet i mange krangler. Nå har han roet seg ganske mye, sier Honigstein.

Det kan være vanskelig å se for seg en enda villere Klopp enn den som feiret Diogo Jota sitt sene vinnermål mot Spurs så hardt foran assistentdommer at han fikk strekk.

Veien til Bundesliga

I Klopp sin første, hele sesong var Mainz ett poeng unna opprykk til Bundesliga. De kom på en fjerdeplass, med 64 poeng – bare ett poeng bak både VfL Bochum og Arminia Bielefeld.

I Klopp sin andre, hele sesong i Mainz mistet de opprykk til Bundesliga på målforskjell – ett fattig mål bak Eintracht Frankfurt.

Mens på Klopps tredje forsøk skulle alt avgjøres på sesongens siste dag. Mainz måtte vinne, og Alemannia Aachen kunne ikke vinne, for å sikre opprykket.

Han ønsket å fjerne presset fra spillerne og hang et enormt banner i garderoben hvor det bare sto «JAAAA». Meningen var å fokusere på gleden de ville føle dersom det gikk, i stedet for den stressende, nervøse følelsen om å måtte ta tre poeng.

Mainz slo Eintracht Trier 3-0, Alemannia Aachen tapte 1-0 mot Karlsruher, og vipps var Mainz 05 i Bundesliga.

– Gjennom Klopp fikk Wolfgang Frank endelig den anerkjennelsen han fortjente for sitt arbeid. Man trengte læregutten for å fullføre det læremesteren hadde startet og ikke fått til av flere grunner, forteller Honigstein.