Kommentar:Ingen vil stille spørsmål

Nå har Moores, Parry & Co gamblet alt på et spansk mirakel. De har tydeligvis lagt en solid plan. Du får ikke treneren til de spanske seriemesterne uten å ha et solid fundament og solide visjoner. Trolig også et raust transferbudsjett.

Benitez har gått den lange veien som trener. Klok av erfaring, taktisk solid og viktigst av alt – det er gjerne slik i fotball – blitt en vinner. En vinner hører hjemme på Anfield. Liverpool er det fremste symbolet i engelsk fotball på vinnerkultur.

Jeg har forstått det slik at Benitez bygger sine lag med to solide stoppere og to offensive backer. Det bør bety at det ikke lenger er godt nok å hete Jamie Carragher og være solid defensivt. Det må bidras offensivt. Offensive lag vinner titler.

Forhåpentligvis får vi også se to mer typiske vingspillere. Kanskje ikke like ekstremt som Nederland har spilt siden 70-tallet, men en bredde i førstelaget som kan åpne lag med ti mann bak ballen.

"Jeg vil gjøre supporterne stolt", sier Benitez. Det høres ut som den fineste konjakk. Kenny Dalglish var som skapt for Liverpool og klubben som skapt for Kenny. Jeg håper det også er slik med Benitez. Sammenligningen blir ikke rettferdig, men det oser en autoritet og stahet hos dem begge.

Spillerne, fansen, pressen og tidligere røde har til stadighet klaget over Liverpools spill, formasjon og rytme under Gérard Houllier. Vi har ikke sett konturene av en tydelig plan, ikke sett eller forstått taktikken og undret over posisjoneringen av enkeltspillere.

Det har vært mange spørsmål under Houlliers regime. Ikke bare om franskmannen var rett mann, men om hans lederegenskaper, autoritet og disposisjoner. Benitez ankommer med to ligatitler fra Primera på kort tid. Bagasjen er full av vinneregenskaper. Slikt skapt tillit. Slikt skaper håp.

Han er tydelig i sitt spill og har en langt strammere organisering i sine lag. Det oser autoritet. Ingen vil stille spørsmål ved Benitez sine valg.

Han får ta sine egne avgjørelser. Gjerne noen upopulære, slik Sir Alex gjorde med Paul McGrath, og noen uventede. Han står også ovenfor en gedigen oppgave.

Ikke bare skal det havarerte toget på rett spor til endestasjonen på toppen av tabellen. Han må overbevise Steven Gerrard, trolig den viktigste klubbspilleren i hele Premier League ved siden av Thierry Henry, og en ujevn Michael Owen om at fremtiden er rød og Liverpoolsk.

Det har han alle forutsetninger for å klare. Nå må han starte en liten revolusjon på Anfield. Den Graeme Souness aldri skulle startet, men som etter en franskmanns knefall er tvingende nødvendig. Jeg tror ikke Gud har kommet, men rett mann er på plass. Det er jeg overbevist om.

Det er noe spennende og tiltalende med Premier League nå. På kort tid har tre managere med solid ballast ankommet øya. Mourinho skal få styr på cruiseskipet Chelsea, Santini på det enda mer avsporede toget Tottenham og Benitez på den sovende mester. Engelsk fotball har aldri vært mer spennende.

Jeg drikker utelukkende italiensk vin, men i morgen drar jeg på polet for å kjøpe min første spanske. Hvordan den faller i smak får bli et signal på hvordan vår nye spanier lykkes. Nå er jeg bare optimistisk – Superoptimistisk.