Legendene utslått på straffer

De røde stilte med et av turneringens eldste lag, men i en omgang trillet man ball med stor presisjon og lot Glasgow Rangers løpe i mellom.  ”Just like the old days.”  Det burde definitivt ha vært mer enn den ene scoringen som John Barnes satte behersket inn ved borte stolpe midtveis i 1.omgang, og den samme John burde ha øket da han skjøt utenfor fra god posisjon like etter pause.  Et mer lettbent Rangers bestemte seg for å våge mer etter hvert og 2.omgang ble den så langt spillemessig beste i turneringen.  Gordon Durie og Mark Walters, mot gamle lagkamerater, snudde til 2-1 for skottene.  To presise avslutninger fra John Durnin utlignet imidlertid to ganger, og de røde kunne også ha avgjort det hele i sluttsekundene.

Hos Liverpool viste Wark, Mølby og Barnes fortsatt evne til å holde på ballen og slå gode pasninger, mens de yngre Mike Marsh og ikke minst John Durnin var farlige foran mål.

I straffespark-konkurransen scoret Wark, Walters, Mølby og Durnin på de første fem, mens en miss fra John Barnes gjorde at bare en god redning på Rangers 4.skudd fra Nisbet av Bob Bolder sørget for sudden death.  Både Paul Walsh og spilleren fra Rangers misset først, før Phil Neal ble en slags syndebukk ved å sette ballen utenfor med sitt første og eneste spark i sluttspillet.

Liverpools spillere:  Bob Bolder, Phil Neal, Gary Gillespie, John Wark, Jan Mølby, Mike Marsh, Paul Walsh, John Barnes, John Durnin.

Glasgow Rangers ble årets mestere etter å ha slått Chelsea med hele 8-2 i finalen.

John Durning ble toppscorer totalt i kvalifisering og sluttspill med 9 mål.