Analyse FA-Cup finalen

Chelsea ledet 2-0 og hadde tilsynelatende full kontroll. Hva var det som gjorde at kampen endret karakter når Andy Carroll kom på banen, og hvorfor startet Kenny Dalglish med Suarez aleine på topp?

Formasjoner:

Chelsea kom i 4-4-1-1/ 4-2-3-1 med Drogba helt på topp, og Juan Mata i en nummer-10 rolle. På kantene startet Kalou og Ramirez, de sittende midtbanespillerne var Mikel og Lampard. Hverken Luiz eller Cahill var i kamptroppen, det betød en forsvarsfirer betående av Bosingwa, Ivanovic, Terry og Cole.

Liverpool startet i en 4-1-4-1/ 4-3-3 med Spearing som anker og Gerrard/ Henderson som indreløpere. Suarez var ensom spiss, mens Bellamy og Downing var kanter. Carroll og Carragher var henvist til benken. 

Med kampen som fasit er det lett å påpeke at Liverpool var klart bedre da de la om til  4-4-2. I seriekampen på Stamford Bridge startet de røde i 4-4-2/ 4-4-1-1. De var gode så lenge Chelsea spilte 4-3-3. I andre omgang kom de blå i en 4-2-3-1, noe som innebar en endring i kampbildet. Chelsea sine to midtbanespillere fikk styre mye av spillet, siden Liverpool var i undertall i midten. Når de prøvde å støte på de to dype, oppsto det et stort mellomrom som Chelsea blandt annet utnyttet til å score. Her ligger sansynligvis forklaringen til Dalglish sitt valg av formasjon i cupfinalen. Skotten visste at Chelsea ville komme i 4-2-3-1 under Di Matteo, og valgte en forsiktig inngang denne gang. Det ville være drøyt å kritisere dette valget før kampen.

Chelsea forsvarer seg lavt med en flat firer på midten og kontrer:
De blå er definitivt mer forsiktige under sin nåværende manager enn under Villas Boas. Presset er som regel lavere, det defensive er høyere prioritert, og overganger er et sentralt angrepsvåpen. Slik står de mer frem som de gjorde under Mourinho-epoken. Det er flere måter å forsvare seg på i 4-2-3-1. De få gangene Chelsea presset høyt i cupfinalen støtet de med kantene, men som regel var de lavere, og med en flat firer på midten:

Her ser vi tydelig at Chelsea forsvarer seg med en flat firer på midten. Mata ligger høyere, og de blå har klare innrømmelser til 4-4-2. Videre ser vi at de har god balanse i laget. Liverpool møter med mange spillere, og har få eller ingen spillere til å true bakrom og mellomrom. Downing er såvidt inne i mellom Chelsea sin midtbane og forsvar. Bildet viser ikke hvordan Chelsea løste dette, Bosingwa fulgte engelskmannen i stor grad, etterlot et rom bak seg - men Liverpool hadde sjelden spillere fremover i banen til å true dette rommet i første omgang.

De blå hadde meget god kontroll defensivt i første omgang, og tok ledelsen allerede etter 11 minutter. Spearing misset med en brytning, og Mata fikk tid til å sette opp Ramirez som scoret. Mata fikk forøvrig mellomrom også ved flere andre anledninger. Både Henderson og Gerrarrd støtet høyt i Mikel og Lampard, noe som førte til at Spearing hadde et stort rom å dekke. Mata bevegde seg smart, ofte på utsiden av den lille ulykksalige engelskmannen.

Liverpool til 4-4-1-1 i første omgang:
Dalglish mislike helt sikkert det han så ganske tidlig. Allerede før halvtimen var spilt ble Bellamy flyttet inn i banen, og Liverpool opptrådde i 4-4-1-1/ 4-2-3-1. Ta en titt på bildet under:

Det ville være direkte feil å påstå at endringen på noen måte snudde kampbildet. Bellamy var som regel lav, Liverpool var fortsatt baktunge, og Chelsea hadde fortsatt full kontroll. Dalglish fortsatte i 4-4-1-1 etter pause, og da Drogba økte ledelsen til 2-0 syntes kampen avgjort. Nok en gang kom målet etter at Chelsea spilte seg inn i mellomrom, denne gang var Lampard assistenten.

Andy Carroll:
Mange etterlyste sikkert Andy Carroll i pausen, først etter 55 minutter kom han på banen, at det var Spearing som måtte ut er ikke mer enn naturlig. Liverpool spilte nå 4-4-2/ 4-2-2-2. Henderson ble flyttet inn sentralt, og Bellamy ble flyttet ut igjen på høyrekanten. De røde ble mer direkte i spillestilen. Med to på topp klarte de å holde på ballen lenger frem, og flyttet flere spillere lenger frem i banen. Carroll var meget god i seg selv, og var en konstant trussel, spesielt i lufta. Reduseringen satte han inn etter en god involvering med ballen i beina.

Liverpool inn bak Bosingwa:
Med flere spillere lenger frem i banen, klarte Liverpool endelig å utnytte rommet bak Bosingwa. De røde har også tidligere i sesongen vist at de er flinke til å utnytte rom bak motstanderens backer, det viste bl.a. analysen av den siste seriekampen deres mot Everton. Chelsea fikk etterhvert store problemer på egen høyreside:

 

Bildene viser klart og tydelig at Liverpool nå utnyttet rommet bak Bowingwa. I den første situasjonen var ikke Enrique rask nok, ved den andre kom Liverpool til avslutning etter innlegg mot Carroll.

 Chelsea til 4-5-1/ 4-3-3 siste kvarteret:

 Di Matteo tok etterhvert grep, og kvarteret før slutt la han om til 4-5-1. Slik var nok ideen å dekke banens bredde bedre, og ikke minst demme opp på egen høyreside. Kalou ble flyttet over på høyre, Mata gikk ned som venstrekant. Bildet under viser Chelsea med bedre dekning på egen høyreside. Kalou er lenger ned enn det Ramirez hadde vært, og Bosingwa kunne ligge lenger inn:

 

Den lange omdiskuterte engelskmannen med hestehale var allikevel uhyre nære å utligne til 2-2. TV-bildene klarte aldri å fastsette hvorvidt ballen var inne. Bildet er ikke noe bevis i så måte, men illustrerer den kloke plasseringen Carroll inntok i situasjonen:

Istedetfor å oppsøke Terry eller Ivanovic legger Carroll seg på den mindre hodesterke Bosingwa i situasjonen.

Konklusjon:
Med fasit i hånden er det lett å kritisere Dalglish sitt valg av formasjon. De røde var baktunge i 4-3-3/ 4-1-4-1, Suarez ble isolert på topp, og Spearing hadde ingen god kamp. Chelsea lyktes perfekt med sin inngang, og Di matteo så lenge ut til å dra iland en enkel seier. De blå var klart best i kampens første 55 minutter. London-laget skal ut i CL-finale om ikke lenge, det er all mulig grunn til å tro at de på nytt vil prioritere å forsvare seg, for deretter å satse på overganger. Andy Carroll sin inntreden snudde kampbildet totalt. Liverpool kunne flytte flere spillere lenger frem i banen, og utnyttet ofte rommet bak Bosingwa. Dalglish endret tidlig formasjon, men kanskje kunne vi fått se ekstraomganger om han også hadde byttet spillere tidligere.


Les flere taktiske analyser - også av andre lag enn Liverpool - på www.fotballanalyse.com.

Du kan også like fotballanalyse.com på Facebook for å holde deg oppdatert.
Trykk her for å gjøre det