Den kronglete veien til Istanbul

Champions League-eventyret startet med kvalifiseringskamper mot Grazer AK i august. Etter en oppskriftsmessig 2-0 seier i Østerrike, gikk man på et pinlig tap på Anfield, og rodde såvidt i land avansement til gruppespillet. To scoringer av Steven Gerrard var nok til å sørge for et glimrende utgangspunkt foran returkampen, men en scoringer for østerrikerne ti minutter ut i annen omgang på Anfield sørget for en nervøs siste halvtime der gjestene produserte et par gode sjanser som fort kunne ha ført til ekstraomganger.

I gruppespillet ble Liverpool trukket i gruppe med Monaco, Olympiakos og Deportivo La Coruna. Det hele startet så bra med en 2-0 seier over Monaco hjemme på Anfield, hvor Djbril Cissé og Milan Baros var målscorere. I neste kamp gikk det imidlertid langt tråere, og Liverpool skapte nesten ikke en eneste sjanse i løpet av 90 minutter mot Olympiakos i Hellas. Dermed måtte man notere et 1-0 tap, etter at Stoltidis hadde headet et Rivaldo-frispark i mål 17 minutter ut i matchen.

LES OGSÅ: Slik gikk det med heltene fra Istanbul

Den tredje gruppespillkampen var ikke mye bedre rent resultatmessig. 0-0 mot Deportivo La Coruna hjemme på Anfield var under pari, og dermed sto man også med kun fire poeng etter tre kamper i gruppespillet, hvorav to var på hjemmebane. Totalt sett var det en brukbar spillemessig kamp fra Liverpool, og defensivt hadde man stort sett fullstendig kontroll, men det blir en mager trøst på en kveld hvor det ble sløst for mye med sjansene til at tre verdifulle poeng kunne sikres. Med to kommende bortekamper i La Coruna og Monaco hadde de røde kommet på hæla i gruppa A.

Rafael Benitez sine menn tok seg imidlertid sammen, og hentet hjem en viktig 1-0 seier bort mot Depotivo. Et selvmål av Andrade ti minutter ut i matchen avgjorde oppgjøret, etter to vidt forskjellige omganger på Riazor. I første omgang var Liverpool meget friske på offensiven, og burde ha ledet med mer enn ett mål. I andre omgang la de røde seg mye lenger bak på banen og trygget hjem seieren ved hjelp av solid forsvarsspill. Bortelaget hadde vel knapt et skudd på mål i andre omgang, og Deportivo eide ballen i store perioder. Men Liverpools kontante forsvarsspill hindret imidlertid vertene fra å skape sjanser av betydning.

I Monaco gikk det imidlertid dårligere. Javier Saviola avgjorde oppgjøret til vertenes fordel ti minutter ut i annen omgang, men scoringen burde vært annullert for hands. Liverpool ville vært klar for 1/8-finalen med seier. Tapet førte imidlertid at man enten måtte slå Olympiakos 1-0, eller vinne med to mål om grekerne scoret på Anfield i siste gruppespillkamp, for å avansere fra gruppen.



Onsdag 8.desember 2004 vil gå inn i historien som en av de aller største europacupkveldene i Liverpools historie. Rivaldo ga Olympiakos ledelsen midtveis i første omgang, og syntes å slukke alt håp om videre spill i Champions League for Rafael Benitez sine menn. Nå måtte Liverpool nemlig score tre ganger, uten at grekerne kvitterte, for å avansere fra gruppespillet. Innbytter Florent Sinama-Pongolle ga imidlertid de røde nytt håp, men en scoring helt i begynnelsen av andre omgang. Men klokka tikket fort, sett med Liverpool-øyne, og på stillingen 1-1 og bare ti minutter igjen å spille, så det stygt ut. Men da dukket Neil Mellor opp, og ga vertene ledelsen. Når så Steven Gerrard fullførte snuoperasjonen bare fem minutter senere gikk The Kop fullstendig bananas. Liverpool var klare for 1/8-finale i Champions League!



Liverpool trakk Bayer Leverkusen i 1/8-finalen, og det ble to underholdende kamper mot tyskerne midtvinters. Liverpool vant begge to med samme sifre, 3-1. Den første kampen ble spilt på Anfield, hvor Luis Garcia, John Arne Riise og Dietmar Hamann gjorde Liverpools mål. Skåret i gleden var at innbytter Franca gjorde et viktig bortemål for gjestene dypt på overtid, etter en tabbe av Jerzy Dudek. Liverpool imponerte enda mer i returkampen på Bay Arena, hvor to scoringer av Luis Garcia og en av Milan Baros feide all tvil til side om hvem som ville gå videre, og dermed ble hjemmelagets redusering i sluttminuttene fullstendig ubetydelig.

I kvartfinalen trakk Liverpool et knallsterkt Juventus, og på forhånd var det nok mange som trodde at oppgaven ville bli for tøff for Rafas menn. Spesielt ettersom man trakk hjemmekamp først, slik at avgjørelsen ville falle på italiensk jord. Det ble imidlertid en ny stor europacupkveld under flomlysene på Anfield, da Sami Hyypiä og Luis Garcia sørget for en tidlig 2-0 ledelsen. Fabio Cannavaro pyntet imidlertid på resultatet for «den gamle damen» midtveis i andre omgang, og mange fryktet nok at bortemålet som italienerne fikk med seg ville bli tungen på vektskålen i Torino. Rafael Benitez visste seg imidlertid som en slu taktiker, og Liverpool spilte en nærmest prikkfri defensiv kamp foran over 50 000 rasende italienere på Stadio Delle Alpi, og klarte 0-0 takket være en heroisk innsats. Juve hadde en ball i stolpen, men totalt sett var det fullt fortjent at Liverpool avanserte til semifinale mot Chelsea.

Liverpool fikk med seg et godt 0-0 resultat fra det første møtet med Jose Mourinhos Chelsea, i en kamp hvor de røde etter hvert fikk god kontroll defensivt. Chelsea hadde totalt sett de fleste sjansene, men Liverpool kunne hatt et straffespark da Carragher ble dratt ned i feltet før pause, Mot slutten fikk Xabi Alonso et gult kort som medførte at den viktige midtbanespilleren måtte stå over returkampen. Alt lå til rette for en dramatisk returkamp på Anfield, som ville avgjøre hvilket av de to engelske lagene som skulle få spille Champions League-finalen 2005.

Og dramatisk ble det. Som de fleste husker ble semifinalen avgjort på Luis Garcias tidlige «ghost goal». Jose Mourinho hevdet at ballen aldri var over linja. Men hadde ikke linjemannen markert for scoringm ville Liverpool fått straffe og Chelsea ville ha blitt redusert til ti mann på grunn av Petr Cechs felling av Milan Baros før Garcia satte ballen i mål. Lydnivået har sikkert aldri vært høyere på Anfield enn ved denne scoringen, og når dommeren blåste av en heseblesende kamp drøye 90 minutter senere. Dommeren la til seks minutter, og Eidur Gudjohnson var svært nær ved å sende Chelsea til finalen ett minutt før overtiden var omme. Kampen var imidlertid en taktisk triumf for Rafael Benitez og hans mannskap. Det defensive sonespillet satt perfekt, og Liverpool kunne enkelt forsvare sin ledelse i store deler av kampen.

Etter kanskje den største europacupkvelden på Anfield av dem alle, var Liverpool klare for finale mot AC Milan på Atatürk Stadium i Istanbul.

Vi vet alle hvordan det gikk!