Everton-supporteren med hjerte for de 96

Dette er historien til Everton-supporteren Keith Mullin, musikklærer på LIPA.

15. april 1989 satt Keith Mullin klistret til skjermen hjemme i stua. Han fulgte FA-cupens semifinale mellom hans kjære Everton og Norwich City. Plutselig kom meldingen på TV-skjermen om at noe dramatisk foregikk i den andre semifinalen: Liverpool og Nottingham Forrest på Hillsborough Stadium i Sheffield.

– Jeg hadde akkurat blitt far, så jeg fulgte kampene hjemme i stua. Jeg så dette utfolde seg på TV. Det var et sjokk, og det var vanskelig fordi jeg kjente mange som var på kampen. Det var først da kameratene mine som var på Hillsborough kom hjem, at jeg fikk vite hva som virkelig skjedde, forteller Keith Mullin til liverpool.no.

En kamerat kom aldri hjem

– Alle samlet seg på den lokale puben for å vise hverandre støtte. At det var Liverpool-supportere hadde ingenting å si – det var våre venner. Fotball-rivalisering var helt uten betydning…

Det var først dagen etter tragedien jeg fant ut at min venn var blant de døde. Jeg var knust, jeg følte meg helt ødelagt.

Paul Hewitson kom aldri hjem fra Hillsborough. 

Keith forteller at Paul var en nær venn. Og måten alt skjedde på og historiene i ettertid har vært vanskelig for ham å akseptere.

– Jeg har hele tiden visst hva som skjedde på Hillsborough. Jeg har venner som var sammen med Paul da han døde. De fortalte meg hva som skjedde, men det man leste i avisene og så på TV var det helt motsatte.

Politiet og myndighetene, som egentlig skal beskytte oss, gjemte bort sannheten. Jeg tenkte at sannheten må jo komme frem, men nei, myndighetene og politiet valgte å ikke ta det videre. De fortsatt å skylde på supporterne. De fortsatte løgnene om at det var Liverpool-fansens egen skyld.

– Jeg måtte se min venn begraves, samtidig som media og myndighetene trykket løgnene. Det var en mørk og tung tid.

LES OGSÅ: KAMPEN FOR RETTFERDIGHET

Byen kjente smerten

– Hele byen måtte leve med anklagene, usannheten, justismordet – den største urettferdigheten jeg noen gang har bevitnet. Og urettferdigheten stoppet aldri. Sannheten ble gjemt. Det har vært vondt for oss alle, men særlig har det vært vondt for alle familiene.

Keith stopper opp og tørker en tåre. Han blir fortsatt emosjonell og trist av å snakke om dette. Det gjør fortsatt vondt for ham.

Etter en pause fortsetter scouseren, og sier tragedien på Hillsborough gjorde noe med hele Liverpool.

– Det handlet ikke om fotball: det var Liverpools innbyggere som mistet livet. Det var Liverpools innbyggere som i pressen ble omtalt som mordere. Det var Liverpools innbyggere som i over 20 år måtte leve med urettferdigheten. Det eneste vi kunne gjøre var å kjempe for rettferdighet. Vi kjempet sammen. Hele Liverpool stod samlet!

Støttet på sin måte

Keith Mullin er et kjent ansikt for mange i Liverpool og England. Som gitarist i bandet The Farm, har han spilt konserter i hele Europa og gitt ut en rekke album. Hillsborough-tragedien skjedde før Mullin og The Farm slo igjennom, men også på den tiden var han aktiv i musikkmiljøet. Mullin var med på å arrangere støttekonserter og veldedighetsarrangementer i tiden etter de 96 mistet livet.

– Vi gjorde det vi kunne for å støtte hverandre i den tunge tiden.    

Senere ville The Farm-gitaristen bruke sine kontakter og skape musikkhistorie til ære for de 96.

I studio: John Power fra Cast og The La's til venstre, Mick Jones fra The Clash, helt til høyre.

«Justice»

Årene gikk, og ingenting skjedde. Keith forteller at han egentlig hadde gitt opp håpet om at sannheten ville komme frem i offentlighetens lys.

Høsten 2012, 23 år etter tragedien, er saken på ny til behandling. Nye dokumenter legges frem, og direkte på luften beklager statsminister David Cameron uretten som ble begått. Sannheten var endelig kommet frem.

– Det var som en åpenbaring. Det var en lettelse, men dessverre var det mange som ikke fikk høre myndighetenes unnskyldning: mange som mistet noen på Hillsborough hadde gått bort da sannheten endelig kom frem.

For Keith var sannheten slettes ikke slutten.

– Mange har ropt «Justice for the 96», men rettferdighet handler ikke bare om sannheten. Det handler om ansvar. Noen må stå til ansvar for det som skjedde. Derfor roper jeg fortsatt «justice».

Noe stort på gang

Da The Suns søsteravis News of the Worlds telefon-hacking ble avslørt og avisen la ned i 2011, fikk The Farm-vokalist og LFC-supporter Peter Hooton en idé om å gjøre noe for å vise sin avsky over avisen The Sun.

Avisen stod som kjent bak forsiden «The Truth» der en rekke avskyelige løgner om Hillsborough ble presentert som sannhet.

– Peter ble inspirert til å arrangere en Don’t buy The Sun-konsert. Vi fikk blant andre med vokalisten fra The Clash, Mick Jones. Konserten ble en stor suksess. Derfor foreslo jeg å gjøre det til en turné. I 2011 gjorde vi seks-syv konserter i England.

Den siste konserten Justice Tonight Band (som de kalte seg) holdt var på høsten 2012. Akkurat da Hillsborough-rapporten ble lagt frem.

– Vi ønsket å opprettholde oppmerksomheten rapporten fikk i media, og vi ville gjøre noe for familiene.

Fra konsert med Justice-bandet.

Christmas number 1

Mullin og de andre involverte i Justice Tonight Band ville lage en hyllest. Ideen om å spille inn en sang ble tidlig lansert, og "You’ll Never Walk Alone" og "Fields of Anfield Road" var blant kandidatene. Keith følte imidlertid at de nevnte sangene i utgangspunktet kun ville kjøpes av Liverpool-supportere.

Labour-politikeren Steve Rotheram var til stede på Hillsborough i 1989, og har kjempet den lange kampen om rettferdighet sammen med familiene. Det var han som plutselig kom på, den egentlig hel-sprø ideen, om at Justice Tonight Band skulle spille inn en låt, med mål om å få «Christmas number one».

Desember anses som en av de viktigste tidene for musikksalg i England, og det å ha «Christmas number one» er en enorm prestisje.

– Vi hadde bare noen uker på oss. Det var en helt sprø idé. Vi sa «det er oktober, du er gal. Ideen er god, men dette prosjektet begynner folk på kanskje et år i forkant. Ikke bare noen uker», minnes Keith.

De ble enige om å forsøke, og Keith begynte å dra i trådene. Han var konstant på telefonen for å prøve å gjøre dette til en realitet. Kameraten Peter Hooton foreslo å spille inn «He Ain’t Heavy». En sang Everton FC brukte i sin rørende hyllest til de 96. Det var et forslag Keith likte!

Keith kontaktet deretter den anerkjente produsenten Guy Chambers, som har jobbet med Robbie Williams, Kylie Minogue og mange andre. Han likte det Justice Tonight Band stod for, og sa umiddelbart ja til både å produsere sangen og til å disponere sitt eget studio i London.

– Chambers spurte oss hvor lang tid vi hadde. Jeg svarte «to uker». «Dere er noen forbanna galninger», responderte han, men sa likevel ja. Da fikk jeg troen på at dette kunne bli noe.
 

En del av bandet samlet for å feire topplasseringen på hitlistene.

Stjernene ble med

Plutselig skjedde det masse på kort tid. Bandet kom på plass, og Melanie C (fra Spice Girls) var den første store artisten som takket ja. Paul McCartney stilte selvsagt opp, og Guy Chambers klarte til og med å få med Robbie Williams på prosjektet. Nesten ingen fikk betalt. Budsjettet var på 5000 pund – noe som bare er brøkdeler av hva en slik produksjon normalt koster.

– Dette skulle egentlig ikke gå an, men alt bare falt på plass. Det var som vi ble ledet av skjebnen. «It was ment to be».

Keith var prosjektets koordinator, og hver dag stod han på for å få dette til. Alt for å vise respekt til de 96 og hylle familiene som har kjempet en vanvittig kamp for å frikjenne sine egne og få frem sannheten.

Keith og de andre klarte det.

He Ain’t Heavy toppet listene i England, og «Christmas number one» var kåret.

– Vi slo den ferske X-Faktor-vinnere, der Simon Cowell hele tiden prøvde å slå oss. Vi klarte det!

På de ukene solgte singelen 269.000 eksemplarer, og det medførte mye innkomne midler som gikk til Hillsborough-organisasjonene som de etterlattes familier står bak.

Keith Mullin er Everton-supporter med et hjerte for de 96.

– Det handlet ikke om fargen på drakten, men om vennskap, om familier – og dét å stå sammen, avslutter han.

HØR SANGEN HER PÅ YOUTUBE.